Livets fagprøve

Mitt livs, så lang, største prøve

I morgen får jeg besøk av Prøvenemnda, som skal stå for fagprøven min. Den er lagt opp slik:

Prøven foregår over en periode på 4 dager

• Dag 1: Få oppgave, planlegge oppgave og tidsbruk, innhente informasjon
• Dag 2-3: Gjennomføre oppgave i tråd med planlegging
• Dag 4: Presentere oppgave skriftlig samt muntlig.

Selv stiller jeg meg litt undrende til hvordan det er lagt opp, da denne prøven ikke omfatter snev av realkompetanse. Det er ingen som overser mine oppgaver i hverdagen, min oppførsel blant kunder og medarbeidere, ei heller hvordan jeg utfører oppgavene og om jeg utfører de i hele tatt. Denne prøven blir bedømt ut i fra min evne til å skrive, og hvor flink jeg er til å artikulere - min akademiske kunnskap, og hvordan jeg velger å presentere denne.

Ignorant i praksis?

Fagprøven sier som nevnt ingenting om hvordan jeg er som ansatt, eller hvordan jeg løser vanlige problemer jeg møter i hverdagen - som jeg vil påstå er viktigere enn hvor god jeg er til å skrive. Gode muntlige og skriftlige er selvsagt et grunnlag for hvor god jobb man gjør i en jobb hvor man har ansvar for kundebehandling - men er den beste måten å vurdere min evne til å yte service virkelig å be meg skrive en oppgave om det?

I yrkesfag burde man bli intervjuet, og en fagperson burde overvære en arbeidsdag hos lærlingen og at det på den måten hadde gitt grunnlag for en vurdering. Det er tross alt et yrkesfag. Mange velger kanskje en studieretning hvor ikke all tiden blir brukt på å skrive og å lese, men å gjøre noe. Praktisk kompetanse.

Jeg har nå brukt 2 av mine år i arbeid som lærling, hvor jeg har opparbeidet meg praktisk kompetanse, men blir testet i noe helt annet. Dette kan være veiledende selvsagt, men man får uansett ikke innsikt i hvor mye lærlingen faktisk kan.

Jeg har tidligere ytret følgende idé til min mor, som i sin tid tok opp studielån:

- I teorien så kan jeg ta opp et studielån, og aldri betale det tilbake. Vi er alle universets elever, og vi lærer hver dag som går. Dermed er jeg ikke å betraktes som "ferdig utlært" etter videregående.

Jeg stiller meg undrende til dagens utdanningssystem, og hvorfor dette ikke også følger tiden.

Undervisning på det offentliges bekostning oppstod i tråd med den industrielle revolusjon - og vi baserer dagens utdanning på samme konsept og rangering som den gang. Alle skoler i verden har den samme "verdisettingen" av kunnskap, som har rot i en gammel tankegang.

Jeg legger ved en link, slik at du kan få med deg et foredrag av Ken Robinson, som forklarer sitt syn på utdanningssystemet i dagens USA.

Det er verdt det - du vil bli litt sjokkert av hvordan fakta blir fremstilt. Jeg håper du tar deg tid til å se presentasjonen.

“Curiosity is the engine of achievement.”

Alternativt kan du se på TEDs hjememsider (da kan du velge undertekst i tillegg)

Klikk her for å se filmen på TED.com

Til slutt ønsker jeg meg selv lykke til og god natt!