Fagprøve del 2

Da var fagprøven i full gang.

Og det er denne sangen som vil få meg gjennom prøven:

Bohren & der Club of Gore - Destroying Angels

I de følgende dagene vil jeg legge ut fremdrift, og det endelige resultatet i løpet av helga.

Advarsel! Her vil det stå for det meste store ord, som skal få deg til å skjønne litt mindre enn du egentlig gjør 

Oppgavene jeg fikk lyder som følger:

"Følgende oppgaver skal planlegges, gjennomføres og dokumenteres (oppsummering og egenvurdering av det utførte arbeidet) i løpet av fagprøvens tre første dager:

Oppgave 1 - Vielser

Et par henvender seg til deg i ekspedisjonen. De ønsker å gifte seg.

Beskriv hvordan du tar i mot dem og hvilken informasjon de får.

Hvordan behandler du papirene når de kommer inn. Forklar hva slags papir det er, og hvordan saksgangen er fra mottak av papirer, gjennomføring av vielsen og avslutning av saken.

Er det forskjell på norske og utenlandske statsborgere. Beskriv i så fall denne forskjellen.

Oppgave 2 - Ny resepsjon

Arbeidsstedet ditt skal ha en ny resepsjon.
Du får ansvar for innhenting av tilbud, innkjøp og utsmykning.
Forklar valgene du har gjort og sett opp et forslag til budsjett.

Oppgave 3 - Regelverk arbeidstaker/arbeidsgiver

Du skal gjennom læretiden ha lært noe om avtaler og regelverk som regulerer arbeidsforholdet mellom deg og din arbeidsgiver. Gjør rede for arbeidstakers og arbeidsgivers plikter og rettigheter.
Du får i oppgave å legge dette fram i et avdelingsmøte på ditt arbeidssted.

Grunnlag for vurdering er følgende:

Kandidaten skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid, og prøvenemnda vil legge vekt på:

• Kandidatens evne til å uttrykke seg muntlig
• Kandidatens evne til å uttrykke seg skriftlig
• Evne til å bearbeide informasjon
• Evne til å benytte seg av digitale verktøy
• Evne til å bruke økonomiske systemer

På Fagprøven skal du blant annet vise dine grunnleggende ferdigheter:

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling og er en del av fagkompetansen. I kontor- og administrasjonsfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i kontor- og administrasjonsfaget innebærer å kommunisere med brukere og kunder som ledd i den totale serviceleveransen.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i kontor- og administrasjonsfaget innebærer å utarbeide dokumenter som inngår i det kontoradministrative arbeidet og kundebehandlingen.

Å kunne lese i kontor- og administrasjonsfaget innebærer å tilegne seg, bearbeide og bruke informasjon i det daglige kontoradministrative arbeidet.

Å kunne regne i kontor- og administrasjonsfaget innebærer å bruke bedriftens økonomiske systemer til beregninger, kalkulasjon og statistikk ved bearbeiding og presentasjon av tallmateriale.

Å kunne bruke digitale verktøy i kontor- og administrasjonsfaget innebærer å bruke kontorstøttesystemer og kontorteknologiske hjelpemidler i kundebehandling og kontoradministrative oppgaver.

Svada

Som dere selv kan lese, er det mye vås som står her. Det er store og ikke minst vage ord i hver eneste setning. 

Det man skal kunne i dette faget kan bli sagt ganske enkelt:

1. Du skal kunne snakke
2. Du skal kunne skrive
3. Du skal kunne regne
4. Du skal kunne bruke PC

Det skal bli morsomt å se det endelige resultatet og hvordan de vurderer min oppgave.

Livets fagprøve

Mitt livs, så lang, største prøve

I morgen får jeg besøk av Prøvenemnda, som skal stå for fagprøven min. Den er lagt opp slik:

Prøven foregår over en periode på 4 dager

• Dag 1: Få oppgave, planlegge oppgave og tidsbruk, innhente informasjon
• Dag 2-3: Gjennomføre oppgave i tråd med planlegging
• Dag 4: Presentere oppgave skriftlig samt muntlig.

Selv stiller jeg meg litt undrende til hvordan det er lagt opp, da denne prøven ikke omfatter snev av realkompetanse. Det er ingen som overser mine oppgaver i hverdagen, min oppførsel blant kunder og medarbeidere, ei heller hvordan jeg utfører oppgavene og om jeg utfører de i hele tatt. Denne prøven blir bedømt ut i fra min evne til å skrive, og hvor flink jeg er til å artikulere - min akademiske kunnskap, og hvordan jeg velger å presentere denne.

Ignorant i praksis?

Fagprøven sier som nevnt ingenting om hvordan jeg er som ansatt, eller hvordan jeg løser vanlige problemer jeg møter i hverdagen - som jeg vil påstå er viktigere enn hvor god jeg er til å skrive. Gode muntlige og skriftlige er selvsagt et grunnlag for hvor god jobb man gjør i en jobb hvor man har ansvar for kundebehandling - men er den beste måten å vurdere min evne til å yte service virkelig å be meg skrive en oppgave om det?

I yrkesfag burde man bli intervjuet, og en fagperson burde overvære en arbeidsdag hos lærlingen og at det på den måten hadde gitt grunnlag for en vurdering. Det er tross alt et yrkesfag. Mange velger kanskje en studieretning hvor ikke all tiden blir brukt på å skrive og å lese, men å gjøre noe. Praktisk kompetanse.

Jeg har nå brukt 2 av mine år i arbeid som lærling, hvor jeg har opparbeidet meg praktisk kompetanse, men blir testet i noe helt annet. Dette kan være veiledende selvsagt, men man får uansett ikke innsikt i hvor mye lærlingen faktisk kan.

Jeg har tidligere ytret følgende idé til min mor, som i sin tid tok opp studielån:

- I teorien så kan jeg ta opp et studielån, og aldri betale det tilbake. Vi er alle universets elever, og vi lærer hver dag som går. Dermed er jeg ikke å betraktes som "ferdig utlært" etter videregående.

Jeg stiller meg undrende til dagens utdanningssystem, og hvorfor dette ikke også følger tiden.

Undervisning på det offentliges bekostning oppstod i tråd med den industrielle revolusjon - og vi baserer dagens utdanning på samme konsept og rangering som den gang. Alle skoler i verden har den samme "verdisettingen" av kunnskap, som har rot i en gammel tankegang.

Jeg legger ved en link, slik at du kan få med deg et foredrag av Ken Robinson, som forklarer sitt syn på utdanningssystemet i dagens USA.

Det er verdt det - du vil bli litt sjokkert av hvordan fakta blir fremstilt. Jeg håper du tar deg tid til å se presentasjonen.

“Curiosity is the engine of achievement.”

Alternativt kan du se på TEDs hjememsider (da kan du velge undertekst i tillegg)

Klikk her for å se filmen på TED.com

Til slutt ønsker jeg meg selv lykke til og god natt!

Penger til Somalia, asbest og homofile foreldre

Norge topper alle type lister i hytt og pine. Men hvorfor henger vi enda etter?

Penger ~12.000 km fra hjemme

Som det fremgår av nettavisene i dag, skal Norge betale statsansattes lønn i Somalia. Dette høres ut som en god ide. Man betaler departementet, og de kan dermed drifte mindre utviklingsprosjekter, som det står. Tanken er legitim. Dette er en mye mer konkret ide og tiltak enn at man bare kaster penger på landet for deretter å lure på hvorfor det ikke spirer. 

(Link til artikkel)

Ved å betale mindre summer til en bestemt ting, og her hvor PWC er involverte i saken, kan man få i gang annet enn korrupsjon. Dette høres ut som en mye bedre ide enn hva som tidligere er gjort.

Det jeg ikke forstår, er hvorfor dette skal være Norges oppgave. Ei heller hvorfor vi skal være så gavmilde. Igjen, misforstå meg rett - humanitært arbeid og slike ting er viktige - men hvorfor Norge alene? Og hvorfor bruker vi penger på ting rundt oss, når det selv kan betegnes som latterlig hjemme?

Norge best?

(Link til full rapport)

Rapporten er fra 2013, og det er FN som har stått for den. Om du ser på rapporten og ser gjennom den, legger du fort merke til at Norge topper samtlige plasser nedover. Derfor kommer det et stort spørsmålstegn over hodet mitt når jeg ser slike artikler som dette:

(Link til artikkel)

Det er nå en stund siden vi i Norge ble opplyst om at asbest er farlig. At det "glipper" en gang i blant skal være lov, men stadig er det slike teite ting som popper opp i media, og beviser at det på flere punkter bare er på papiret vi topper lister. Så lenge andre tror vi er flinke går det greit. Og det er heller ikke så farlig om det var asbest, da dette rommet ikke har særlig nytte heller. Det blir brukt som lagringsplass eller noe sånt - skulle man tro. Det er faktisk et klasserom.

Når man blir opplyst det sitter elever og puster inn asbest hver dag på skolen, bør de fleste klø seg i hodet og spør seg selv om det er riktig. Skal Norge betale de statsansatte i Somalia, når vi ikke en gang klarer å sikre våre egne skoler, og verne våre egne innbyggere? Ut i fra de omtalene vi får, er Norge et av de beste landene å bo i - men hvorfor er det da så mange slike saker? Dette er heller ikke en ille sak i forhold til mange andre, men en sak jeg fant i dag og valgte å bruke.

Andre eksempler i media i dag er for eksempel:

(Full artikkel her)

Kunne heller tenke meg at våre studenter faktisk kunne fokusere på å studere i stedet for å finne ut hvordan man skal overleve

(Full artikkel her)

Kunne heller tenke meg at pasienter på sykehusene faktisk har en plass å være, og at de ikke blir "stuet" bort og føler seg i veien. Hvorfor ikke bygge ut sykehusene? Norge, som alle andre land i verden, har en befolkning som vokser. Tar man det som fakta alene, er det grunn nok for å begynne utbygging allerede i dag. Det blir ikke færre pasienter neste måned, ei heller om to år.

(Full artikkel her)

De kommer til Norge for en bedre framtid og for en mulighet til å gjøre noe i livet, allikevel er det dette som er realiteten. Dette er noe som ikke kommer til å endre seg verken neste måned eller et år. Hvordan skal man kunne integrere seg i et samfunn, når man ikke har grunnleggende ferdigheter som å kunne lese og skrive?

(Les: jeg sier ikke at et folkeslag eller type er viktigere enn noen andre, jeg sier at man skal rydde sin egen hage før man kjefter på naboens).

Jeg kan ta for mange andre eksempler på hvor langt bak Norge ligger. Her er et glimrende eksempel:

(Link til intervjuet)

Homofile har samme rettigheter som et heterofilt par - men de er ikke likestilte.

Dersom menneskeverdet skal komme over alt annet, kan man ikke nekte homofile å adoptere. Dette paret er nødt til å gå gjennom akkurat de samme testene og er nødt til å oppfylle de samme kriteriene som et hvilket som helst vanlig par. Det er ingen menneskerett å få barn, har jeg hørt. For meg er det følgende tankegang som gjør at jeg er for at par av samme kjønn skal få adoptere:

Silje fylte 18 år for et par måneder siden, og vil da følge sine venninner ut på byen for å kose seg på den lokale 'klubben' (eller hva enn det kalles blant ungdommen i dag). Før de drar har de hatt vorspiel hjemme, og hun kjenner det allerede svinger litt i synet.

De går ned til utestedet, og inntar dansegulvet. Med jevne mellomrom går hun i baren og kjøper seg en ny drink. Etter en time eller to, har hun fått i seg nok til at en voksen person hadde tenkt på turen hjemover for lenge siden.

Hun har danset med samme gutten en stund nå, og han er kjempekjekk. Han er litt eldre, men det gjør ingenting. Silje føler seg heldig.

Det blir kjedelig på baren, og det er uklart hvem av partene som foreslo turen hjemover. De sjanglet bortover veien, mot hjemmet til Silje.

Foreldrene er ikke hjemme, så det er klar bane - heldigvis. De bråker og ramler i veggen mens de tar av seg skoene, før de finner veien inn på rommet til Silje.

Min fantastiske, korte og fiktive historie ovenfor tar for seg to ungdommer som har det kult på fest, og etter hvert havner i senga. De har begge fått i seg nok til at de ikke kjenner igjen sin egen albue, og dermed ikke finner fram prevensjonsmiddel. Silje tar heller ikke P-piller, P-stav eller lignende.

Da får vi to yngre mennesker som plutselig blir overlastet med ansvar, i en verden hvor de egentlig skulle gått på skole i opptil flere år til. De har ingen arbeidserfaring, ingen økonomisk sikkerhet, det kan ødelegge familieforhold, og parforhold som dette holder sjeldent.

Tar vi et annet eksempel - nemlig poenget mitt. To homofile som ønsker seg et barn. Hvor mye tror du ikke de skal ønske seg et barn for å komme seg gjennom søknadsprosessen? Dette er to oppegående mennesker som kan stille et hjem til disposisjon for et barn tre ganger bedre enn dette tenåringsparet, som mest sannsynlig blir aleneforeldre også. 

Jeg mener vi skal gi de homofile ikke bare de samme rettighetene som oss, men også likestille de.

Hjernemat og puslespill

Hei!

Dette ser ut til å være det første innlegget her. For at du fort skal bedømme om du ønsker å bruke mer tid på denne siden, skal jeg kort fortelle deg årsaken til at jeg startet denne bloggen:

                    - Why not? En plass må jeg få tømt disse tankene.

Jeg vil tro minst ètt av mine innlegg vil få deg til å hate meg, elske meg (let's face it, det skjer nok ikke), klø deg i hodet eller kanskje til og med ha en åpenbaring.

Denne bloggen vil inneholde:

   - Mine tanker om dagens:

• Hverdag
• Samfunn
• Politikk
• Media

   - Altså, mine meninger om alt og ingenting.

Valg 2013

Det er stortingsvalg i år, som også er litt av årsaken til at jeg ønsket å starte en blogg. Jeg har kjeftet en del her hjemme, på ubrukelige politikere og deres utspill, og ellers latterliggjort media for deres til tiders utrolig dårlige journalistikk. Derfor ble jeg oppfordret til å skrive tankene ned, dog ikke offentlig, men jeg tar sjansen på at jeg ikke er for 'ræddis' for dagens lesere (om noen leser den i hele tatt).

Innpåslitne nyhetsmedier

Et eksempel jeg ønsker å dra fram, er TV2 nyhetene i dag, hvor de brukte minst 15 minutter på å finne forskjellige folk fra Ålesund og spørre hvordan det føles at gjerningsmannen er tatt i saken som florerer media disse tider. Misforstå meg rett, det er en viktig sak, og jeg ønsker å vite hva som skjer - MEN. Når ble alle slike plagsomme og innpåslitne altvitende? Jeg trenger ikke vite hva naboen til vedkommende føler eller syns om saken, ei heller når og hvor avdøde bisettes. Dette er informasjon befolkningen ikke trenger. La familien være i fred, og bearbeide det som har skjedd i ro, uten nesene til media langt ned i kommodeskuffen.

Så mye mediadekning, og familien kan ikke gjøre annet enn å skru av alt - TV, radio, internett. Det går over alt. La saken ligge, fram til politiet har mer informasjon å gi til befolkningen, de har nok å gjøre med å løse saker - om ikke de i tillegg skal svare på telefoner fra media hvert femte sekund for å gi beskjed om at de må vente til etterforskningen er i havn.

Ikke nok med det, men Anja Weløy Aarseths død blir brukt som brensel for en politisk debatt om strafferammer av Carl I. Hagen. Dersom han ikke hadde skrevet den siste setningen, ville det ikke vært ille, men han gjorde det. Den siste setningen som fikk det til å tippe over. Han har fort blitt et hat-objekt i media igjen, men han fikk frem budskapet sitt. Strafferammene i Norge er for lave.

(Full artikkel her)

Ikke lenge etter la Radioresepsjonens suksess, Tore Sagen, en melding på Twitter som var minst like ille som hva Hagen hadde skrevet.

(Full artikkel her)

 At han, som Hagen, ønsket å få fram en mening er jeg klar over:

Men selv om Sagen trekker meldingen på Twitter, står han fortsatt for budskapet: Hagens død.

Sagen, som jobber i NRK (som igjen er eid av staten),  legger ut en melding til alle sine fans: han ønsker en annen manns død. At dette og kan bli sagt til å være en "heat of the moment" kommentar, er den ikke i nærheten av tynn is en gang. Carl I. Hagen kom med denne kommentaren fra sin egen person, ikke på vegne av noen andre. Hvorfor skulle da FrP straffes for dette? Selv NRK går fri for dette når de bruker akkurat samme logikk:

Ellers latterlig mediadekning

Når det ikke har vært snakk om valget eller drapssaken, hva er det media finner mest interessant da?
Jo, hvem er det som ikke har på seg glinsende svarte sko under møte med Obama (av grunner som kan være medisinske, eller andre ting?), eller om vi skal ha OL i Oslo. Halleluja.

Les mer om: Skofeilen                                                         Og les mer om OL-tull


Jeg gidder ikke en gang gå inn på første artikkelen.. Det hadde heller vært interessant å vite hvor mange lag toalettpapiret de forskjellige bruker, om det er 2, 3 eller 4 lags, og om det er resirkulert eller ikke.

Når det kommer til OL, er dette og... helt latterlig. Det er snakk om å bruke 20-40 milliarder kroner som HELE Norges befolkning har vært med å betale via skattepenger. Men hvem er det som skal bestemme om det skal være OL i Norge eller ikke? Jo, det er Oslo. I underkant av 630.000 skal bestemme på vegne av den totale befolkning som er ioverkant av 5 millioner mennesker.

Dette vil være en ypperlig mulighet for å skaffe turisme og øke salg i lokalmiljø rundt Oslo, det skal jeg være enig i. Samtidig så har det blitt opplyst at de fleste som har arrangert dette siden Norge arrangerte OL sist har slitt med å kvitte seg med kostnaden - og at budsjettet ofte sprekker. På denne bakgrunn, kunne man ikke hatt OL på Lillehammer, hvor det allerede finnes fasiliteter?

Det har lite å si, men jeg er i mot OL. Jeg er også i mot at bare Oslo skal få lov til å stemme. Minst 1 av disse kronene tror jeg er mine, og da bør jeg være med å bestemme.



Takk for i kveld!